Usagi

Kono aidani kattamono

Jeg lever på et budsjett om dagen og det er ikke mye jeg kan unne meg selv, men her forleden bare måtte jeg ta en kjapp tur innom byen.

For det første så hadde jeg 5 meter lang ettervekst og trengte uansett en forandring. Har lenge vurdert å farge håret brunt, men syns det er litt skummelt, så endte opp med en mørkeblond farge i første omgang. Ble ganske fornøyd med mørkere hår da, så neste gang farger jeg det nok ordentlig brunt.

Når det gjelder de andre tre innkjøpene er det for det meste ting jeg egentlig ikke dør av å ikke ha, men ting jeg i øyeblikket syntes jeg burde ha alikevel.

Leave-in sprayen fra Gliss bruker jeg hele tiden i håp om at det hvertfall skal gi litt beskyttelse mot det svake håret mitt, og jeg har uansett fått det for meg at håret trenger et eller annet i seg hver gang det er nyvasket, akkurat som at huden min trenger titusen kremer.

Base coat fra Essie skal gjøre neglene sterkere, noe jeg absolutt trenger! Fikk den til litt nedsatt pris på H&M, og nå er jeg bare spent på å se noe resultat etter å ha brukt den en stund.

Til sist har vi en brush cleaner fra The Body Shop. Jeg er håpløs når det gjelder å vaske sminkebørstene mine, til tross for at jeg er fullt klar over hvor mye ekle ting som setter seg i kosten etter bruk, og nå syntes jeg det var på tide å gjøre noe med det. Dette produktet kan ikke erstatte en grundig vask, men jeg bruker den etter hvert bruk for å få bort bakterier og for å ha rene børster til beste bruk. Er ganske fornøyd hittil hvertfall, og produktet lå under 100-lappen noe som også overrasket meg.

Aitaiyo

なつみ、かほ、えいか、うな。短い間しか一緒にいなかったけど、みんな大切な友達になったよね。あたし達の思い出を忘れられないんだ。国際高校での最後の日にもらったスクラップブックも大事にするよ。もしかしてまた東京に行ったら絶対に遊ぼう!大好きよ!!

Komori

Sitter barnevakt for øyeblikket, og nå har vi lekt i sandkassen i flere timer. Skravla hennes går i ett sett om hva slags kaker hun skal lage og at hun må spise mat, men når hun smiler som en sol, roper "Hade'a Rina!" og vinker alt hun kan mens hun triller en trillebår, så smelter man jo litt. Jeg har vanligvis ikke så mye tolmodighet med barn, men 2 åringer er jo bittelitt søte da.

Saiaku

Jeg hadde gratis nett ut april, og utnyttet det ganske greit for å si det sånn. Glemte å sette på wifi igjen, og nå har jeg visst brukt over halvparten av internettforbruket som følger med abonnementet for denne måneden. Etter kun EN dag. wut??? Var det alt jeg skulle få liksom. Og om jeg beveger meg utenfor døren med telefonen, kommer den til å gå på 3G av seg selv og jeg må garantert betale en haug ekstra penger hver måned. Er det mulig. Og Telenor som skryter sånn av den "suverene dekningen" sin da. Vel, her går det hvertfall ikke unna. Jeg får bare håpe data ikke er like dyrt som å ringe til utlandet. 32 kroner for kun et par ord med japsefamilien i Tokyo. Jeg gir opp. Skulle så sykt hatt middelaldertelefon og kontantkort fortsatt. iPhone er ikke sunt for menneskeheten, og vet heller ikke hvor varmt jeg tenker om Telenor.

GETshita

Jeg fikk endelig CDen jeg bestilte ages ago, og nå føler jeg meg både glad og trist. Et av favorittbandene mine, Para:noir, som nettopp hadde fått platekontrakt med et stort selvskap, kom plutselig med meldingen at de legger opp, og ingen ting er vel tristere enn slike meldinger. Jeg forventet det nesten da, alle VK band legger jo opp for tiden.

Para:noir er sykt kickass da, og det suger så hardt at de måtte komme til den avgjørelsen. CDen jeg fikk heter Nihilism, og er den siste de gir ut før de slutter. Jeg hører på den nå, og den er som alle de andre tidligere utgivelsene deres - fantastisk. Personlig syns jeg denne typen musikk er så bra, metal med en slags elektrisk touch og mye growling, jeg får alltid masse energi av musikken dems. Det er bare kjempetrist at man ikke vil få høre mer av dette bandet i fremtiden. Shobon ni nacchauyo!!!  

Omedetou

Broren min hadde bursdag idag, og vi hadde en koselig feiring for både han og alle de andre bursdagsbarna i april. Min familie på pappas side har så rar og litt harry humor, og jeg lo meg skakk idag. Ingen ting hjelper mer på humøret enn når våren slår til og man kan sitte ute helt til klokken ni på kvelden. Jeg koser meg.

Kvelden og natten har gått til å ta igjen ukens episoder av Paradise som jeg gikk glipp av da jeg tilbringte uken med mormor. Supert at Kristian røyk, men at Dennis også måtte dra hjem, det var fært. åh. Uansett, imorgen skal jeg til byen og blandt annet fikse nettbank, blitt myndig vet du, lol. Jeg prøver å bli flink økonomisk, skrive budsjett osv. Har litt for mange ting jeg ønsker meg, og litt for lite inntekt. Pluss at i tillegg til London-tur til sommeren, blir det kanskje (men bare kanskje) enda en utenlandstur for meg. Jeg skal ikke skrive noe om det enda siden ingen ting er bestemt, men tro meg - gratis reise og opphold til verdens kuleste land takker jeg ikke nei til!

Kyouwa kitaku

Idag vender jeg nesen nordover tilbake til Sandefjord. Har kost meg masse på hytta, men nå skal det bli godt å komme hjem igjen. Gleder meg~!

22. juli-saken / Min mening

Ok, så jeg har, som sikkert veldig mange andre, brukt morgentimene den siste tiden til å følge med på rettsaken til Breivik, og idag - rosetog nr. 2. Jeg vet ikke helt hvor mye man kan si imot flertallets meninger i dagens Norge før man liksom blir stemplet som rasist/sympatisør/stereotypisk Frp'er eller hva det så måtte være, men jeg skal prøve å få uttrykket det jeg tenker.

Jeg sitter da foran TVen og ser alle disse menneskene tusle rundt i Oslos gater med roser i hendene mens de synger Barn av Regnbuen gang på gang. Jeg føler meg som den eneste som himler med øynene mens alle andre snakker om hvor fantastisk det hele er. Rosetoget var en fin reaksjon i fjor sommer etter alt som hadde skjedd, men nå syns jeg det begynner å bli litt mye. Litt oppbrukt. Egentlig føler jeg alt oppstyret kun kunne skjedd i et så naivt og blåøyd land som Norge, for her tror man at det bare finnes snille og gode mennesker. Forferdelige ting skjer ikke her. Eventuell ondskap kan bekjempes med en blomst og en sang.

Det er ingen tvil om at det som skjedde 22. juli var forferdelig, men sammenlignet med andre forferdelige hendelser som har skjedd verden over, er 22. juli bare en forsåvidt liten tragedie i forhold, og derfor syns jeg reaksjonen er til dels overdrevet. Kun måneder før terroren i Norge, opplevde for eksempel Japan en naturkatastrofe som ikke bare tok mange-hundretusen liv. Den forårsaket også store matrielle skader over hele nordøstkysten av landet, for ikke å snakke om en svært alvorlig atomkatastrofe som befolkningen ikke engang får vite omfanget av, eller om det i det hele tatt fortsatt er helsemessig farlig å oppholde seg i landet den dag i dag.

Jeg vet det ikke nytter å sammenligne to slike hendelser, for ethvert tapte liv er en tragedie for de som sto dem nær. Det er kanskje lett for meg å uttale meg om det hele, jeg som ikke er personlig rammet overhodet, men jeg kan ikke hjelpe for at jeg ikke ser det fantastiske i dagens opplegg i Oslo. Jeg kan ikke forstå hvorfor Norges befolkning faktisk er såpass langt ut på bærtur som vi er.

De som samler seg med roser, holder hender og synger sanger, er kun én del av samfunnet. De er den delen av samfunnet som består av de med såkalt "normal" tankegang, de som er "ufarlige" for dagens samfunn, de som aldri ville gjort noe ekstremt uansett. En annen del av samfunnet som derimot kanskje er ekstremister eller som har potensial til å bli det, de sitter hjemme og blir ikke påvirket i det hele tatt. At store antall mennesker samler seg og står sammen mot terror, følels kanskje godt for den enkelte, men vil i lengden ikke gjøre noen forskjell. Det vil ikke få en person som planlegger terror til å tenke at "Nei uff, nordmenn er jo fine da. Med roser og barnesanger. Jeg har ikke hjerte til å utføre planene mine likevel." En terrorist kan ikke utføre terror om h*n har de normale følelsene og medmenneskeligheten i behold. Det ville ikke gått inn på vedkommede.

En annen ting jeg syns er håpløst, er virkemidlene media tyr til for å få alle til å hate Breivik enda mer. Som om om ikke handlingene hans var nok til å gjøre han til den mest forhatte mannen i Norge, gjør media i tillegg alt i deres makt til å latterliggjøre hans uttalelser, vrenge på ting han har sagt for å få han til å fremstå som en tulling, og overdrive hans vrangforestillinger av virkeligheten for å overbevise både seg selv og alle andre om at han absolutt ikke er en vanlig person som deg og meg. Det virker som de ikke vil innse at en vanlig norsk borger (dog med en skrue som ikke akkurat sitter helt som den skal) kan utføre slik ondskap.

Alt dette gjør de på en serdeles barnslig måte, etter min mening. Grunnen? Jeg tror det er fordi de frykter sympatisørere. For å få det til å virke latterlig å være enig i noe som helst av det han sier. Selvfølgelig frykter man at Breiviks uttalelser skal nå frem til de få personene som har potensiell til å bli inspirert og kan følge i hans potefar. Det siste alle ønsker er at noe lignende skal skje igjen. Men alikevel syns jeg det blir for uproffesjonelt. Selv om media ikke vil innse det, er det faktisk mange som til en viss grad kan si seg enige i noe av det Breivik mener, men som aldri ville tydd til vold for å få frem et poeng.

Samtidig kan jeg til dels forstå han også, uten at jeg i noen som helst grad støtter det han har gjort. De snakker om hvor bra det norske demokratiet er og hvor flott det er med ytringsfriheten og alt, men når man tenker seg om, er det kanskje ikke fullt så bra likevel hvis man mener noe annet enn majoriteten. Har man ekstreme meninger har man hvertfall ingen ting man skal ha sagt. Det skal heller ingen ting til i dagens samfunn før man blir beskyldt for å være rasist. Ta for eksempel Plumbo/Madcon hendelsen. Det er et perfekt eksempel på at om man sier noe til en utlending som påpeker at han eller hun er av annen hudfarge, blir man med en gang rasist og forhatt. Noe annet er Fremskrittspartiet. De har streng innvandringspolitikk, tør å stå for det, og blir derfor sett på som rasist-partiet.

Jeg vet jeg har skrevet en bok nå, men slike temaer som dette er både vanskelige og interessante. Å komme til en konklusjon som alle kan si seg enige i er ingen lett sak det heller, men dette er ihvertfall min mening. En ting er hvertfall sikkert - Norge er ikke på langt nær så perfekt som alle skal ha det til.

One Tree Hill

Nå har jeg nettopp sett den aller siste episoden av One Tree Hill, som startet med en slags dokumentar med klipp fra både nyere og tidligere sesonger, og jeg ble helt utrolig nostalgisk og endte opp med en klump i halsen.

One Tree Hill er en serie jeg så masse på da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen, og det var min absolutte favorittserie i flere år. Jeg husker hvordan jeg måtte kjappe meg hjem fra skolen for å rekke episodene som på den tiden gikk hver dag etter skoletid. Det var en tid som personlig var veldig tung, og det at jeg så den i løpet av akkurat den tiden gjorde at jeg fikk et sterkt forhold til serien.

Til tross for hvor glad jeg var i One Tree Hill, ble det ikke lenger det samme etterhvert som det kom fler sesonger, og jeg syntes at historien forandret seg mer og mer fra hva det originalt var. Det er mange sesonger jeg ikke har fått med meg, men i det siste har jeg fulgt med litt igjen. Jeg ble på nytt påminnet om hvor mye denne serien har betydd for min del.

Plutselig viste det seg at serien hadde kommet til en slutt - etter hele ni år. Jeg sitter igjen som veldig nostalgisk, og med den følelsen man får når noe er ferdig. Som når man har lest ut en god bok og lukker den igjen for siste gang. Jeg syns egentlig det er utrolig at en forholdsvis enkel serie om en liten gjeng på vidregående kan bli så suksessfull og rekke helt til ni sesonger. Det er en serie alle ungdommer kan kjenne seg igjen i, og det er vel kanskje akkurat det som har gjort den så populær som den er.

Nå er jeg helt sånn at jeg får lyst til å kjøpe alle sesongene på dvd, noe jeg egentlig har ønsket lenge for både One Tree Hill og den andre favorittserien min. Vi får se hvordan det går :) Og haha, for et klissete innlegg.

Bessou ni iru

Tok en liten tur til hytta igjen, og er her egentlig bare for å slappe av etter en travel helg. Ikke noe spennende egentlig, så slenger bare med noen bilder jeg. Hadde ikke så veldig mye tid før fergen gikk til å gå rundt i byen, men jeg fikk da gått litt hvertfall. Kragerø må være den koseligste norske byen jeg vet om.

Tanjoubi

Jeg ble myndig, og skjønner ikke helt hvor alle årene ble av. Men det er greit å bli atten. Man fikk plutselig så mange muligheter, men også så mye ansvar. På ameba fikk jeg bursdagsmelding fra en jrocker som er ganske digg, og det gjorde dagen min. Ser frem til gaver&boller på sengen, og å gå ut og spise med jentene.

Moratta

Mamma kom hjem fra Italia og ga meg Dior Addict i gave. Så skravlet vi i tre timer og både lo og gråt helt til Paradise startet. Det var faktisk veldig fint å ha mamma tilbake, og nå bare gleder jeg meg masse til vi skal til London. hjertehjerte.

Usagi neiru

Jeg er langt fra en ekspert innen negldesign, men noen ganger får jeg lyst til å prøve ut noe nytt. Prøvde meg på kaniner idag da. Vet ikke helt hvor fornøyd jeg ble, men øvelse gjør mester.

Når jeg tenker meg om har jeg brukt neglelakk hver eneste dag i flere år nå, som en ekstra beskyttelse fordi neglene mine er så skjøre og sprekker opp så fort. Vurderer egentlig å investere mer i neglelakk fra nå av da, og ble så glad da jeg fant ut at de har begynt å selge Essie i Norge. Selv om jeg sikler over Essie-neglelakkene hver gang jeg er på H&M eller Cubus, får jeg liksom aldri meg selv til å bruke 130 kroner for en neglelakk. Kjøpte derimot en del neglelakk i Japan da, blant annet av Revlon og Canmake, men alle ligger i eskene mine som jeg enda ikke har fått. åh.

Carina no osusume

Jeg har lenge vært interessert i alt av kosmetikk og duft og slikt, noe som ikke ble en mindre interesse da jeg var i Japan. Der har de et enormt utvalg av både drugstore- og high end sminke, hudpleieprodukter fra hele Asia, og for ikke å snakke om alt av tilbehør og duppeditter tilknyttet kosmetikk som man ikke i nærheten av har her.

I Japan har de en form for kjøpesenter kalt Aeon som har alt mulig til en litt billigere penge enn andre steder. Jeg kunne bruke timer innpå der bare å rote rundt i alt av sminke, kremer og andre morsomme ting jeg kom over. Det var praktisk fordi det var en slik Aeon like ved der jeg bodde, og jeg kunne hoppe av bussen på vei hjem fra skolen, ta en tur innom, kanskje kjøpe litt småting, for så å gå den 5-10 minutters turen hjem.

AEON Shinagawa Seaside, min lokale Aeon <3

Aeon var supert, men ettersom jeg begynte å utforske Shibuya og Harajuku mer, fant jeg butikken som var himmelen for meg: Matsumoto Kiyoshi, eller Matsukiyo, som alle kaller det. Det kan vel kalles en drugstore, da det som regel har et stort skilt som sier kusuri (drugs) på seg. Der selger de alt av kosmetikk, kremer, medisiner, hårprodukter, såper, tannbørster, neglprodukter, you name it.

Til venstre er Matsukiyo på Takeshita Dori i Harajuku

Butikken i Harajuku dro jeg til sammen med de andre jentene i Tokyo chapteret siste gangen vi hang ut før hjemreise. Den er på tre etasjer, og vi brukte kanskje en times tid der inne bare med å sikle over alt vi ville hamstre med oss hjem. Butikken i Shibuya tror jeg også er på tre etasjer, men jeg kom meg aldri lenger enn til andre etasje siden det var der de hadde alle hudpleieproduktene.

Jeg har prøvd mye forskjellige produkter for å få has på den tørre huden min, og hittil er det det såkalte merket Hadalabo jeg har blitt mest imponert over. Det er en japansk hudpleieserie laget i samarbeid med USA, og produktene inneholder kun naturlige og milde ingredienser som passer til og med den mest sensitive hudtype. Det er fire forskjellige serier innenfor Hadolabo: AHA+BHA Cleansing, Whitening Care, Lifting & Firming Care og Moisturizing Care. Min personlige favoritt er den sistnevnte.

Fra venstre; oil cleanser, moisturizing toner, moisturizing milk.

Cleanseren fjerner sminke utrolig bra, det er difinitivt en all time favoritt. De to andre flaskene skal brukes sammen. Toneren er tilfeldigvis en limited disneyversjon, men produktet er det samme som den originale. Etter at ansiktet er vasket, tar man først et par dråper toner i håndflatene, og påfører det i ansiktet med "patting motions" (lol hva sier man på norsk?) til huden har absorbert produktet. Så gjør man det samme med milken. Dette skal alene være nok, men da jeg har så tørr hud bruker jeg en fuktighetskrem i tillegg. Huden min blir da utrolig myk, og jeg anbefaler produktene virkelig.

I tillegg til dette, har jeg også whitening care.

Produkter som skal gjøre huden hvitere er veldig populært i Asia, og du lurer kanskje på hva en fiskekake av en norsking som meg skal med det. Vertssøstrene mine brukte faktisk dette, og det var etter at jeg fikk prøve dems at jeg ble interessert i Hadalabo. Selv om jeg liker den andre serien best, bruker jeg fortsatt denne serien om kvelden. Det er sjeldent at whitening products faktisk gjør huden hvitere, men det de kan gjøre er å gjøre diverse urenheter og eventuelle arr og sånt mindre synlige. Jeg liker denne serien også, men det er ikke favoritten nettopp fordi jeg trenger noe mer fuktighetsgivende.

Det siste japanske produktet jeg skal anbefale er Cure.

Da Hadalabo er mer på den billigere siden, er Cure et heller dyrere produkt. Jeg har hatt lyst til å prøve det ganske lenge, men da jeg så prisen måtte jeg tenke meg to ganger ekstra om før jeg kjøpte det. Jeg angrer derimot ikke da, fordi det er et supert produkt. Cure er en såkalt exfoliator, altså et alternativ til ansiktsscrub. Det brukes til å fjerne det ytterste hudlaget som for det meste består av døde hudceller, og først når det er fjernet kommer ny og mykere hud frem. Til tross for hvordan produktet fungerer, inneholder også Cure kun naturlige ingredienser og er veldig skånsom mot huden. Love it!

天使教徒♪

21 år, Sandefjord

Jeg heter Carina, og jeg lever det late liv i en liten bondeby på østlandet. Liker søte ting, mat og å sove. Kom hjem for ikke så lenge siden etter å ha vært utvekslingsstudent sentralt i Tokyo. Kommenter så blir jeg glad♥♥

Siste innlegg
Andre sider




hits